søndag 31. mai 2009

Greia med kjønn


Jeg leser The Mating Game av Jeremy Cherfas og John Gribbin. Sistrnevnte mente forøvrig at Jupiters gravitasjonskraft kom til å forårsake jordskjelv som ville filleriste Los Angeles, dette var midten av 70-tallet. (Han trakk det tilbake senere).

Det handler om hva vi skal med kjønn og sexual reproduction med Darwin- og evolusjonsbrillene på.

Teorien er at med sivilisasjonen trenger ikke mennesket den genetiske variasjon som kommer med sex i samme grad lenger. Kommer det en ny istid, er det ikke de med mest hår og fett på kroppen som vil gjøre det best. Og så følger man det resonnementet videre: Ville det ikke lønne seg for kvinner å spy ut små kloner, døtre, som igjen kan spy ut flere døtre, fortsatt med DINE gener?

Foreløpig lærer jeg uante mengder kuriosa, som at 95 prosent av alle fuglearter er monogame. Ikke fordi de har så mye Disney i seg, men fordi avkommet har størst sjanse for å overleve hvis man er to om oppdragelsen.

Sjøelefanthunnen lager et helvete når en hann forsøker å parre seg med henne. Formålet med rabalderet er at flest mulig andre hanner skal komme, at de skal slåss og at hunnen dermed kan være sikker på at det er den sterkeste hannen hun parrer seg med. Så kan hun få sønner som igjen blir sterke og vinner parringsfighter og så videre.

Jeg har hengt meg mest opp i en dueart, the ring dove (jeg tror de mener denne). Det er visst slik at både hann- og hunnduer kan hoste opp en slags næringsrik "melk" fra halsen for å mate de små, og da er det ekstra viktig for hannen å vite at det er sitt eget avkom han gir næring til. For å forsikre seg om at valget av partner er godt for begge parter, pleier de å gjøre kur til hverandre i minst fem dager før det blir noe på dem, og deretter passer hannen på at ingen andre kommer i nærheten av konemor.

So far so good.
MEN hvis en hunn gir for kjapp respons under de innledende rundene, tilter hannen. Som regel jager han hunnen vekk med hakk og slag med vingene. Hvis hun virker for ivrig, har hun kanskje allerede bolle i ovnen. Eller egg.

Om ett kapittel skal vi over til menneskene, jeg er spent på hvor store og hva slags paralleller som trekkes til dyreverdenen. Jeg ser at førsteutgaven av boka er fra 1984.

Boka var forresten en av mange på et stort bord på Norli, alle til 25 kroner. Da jeg skulle betale gikk ikke strekkoden inn, på kvitteringen ser jeg at jenta bak kassa slo den inn som "alternativ livsstil". Fnis.

lørdag 30. mai 2009

Fall 101

Det er sju etasjer fra meg og balkongen min til gresset på nedsiden av blokka. Det tenker jeg ofte på når jeg er her ute.

Jeg ligger og kikker ut mellom sprinklene og lurer på hvordan det er best å lande hvis uhellet nå skulle være ute. På beina? På rumpa? Dør jeg uansett?

torsdag 28. mai 2009

Før internett

smakte jeg på verden gjennom brevvenner. Noe var organisert gjennom skole, noe fiksa jeg sjøl. Jeg hadde ei i Singapore, hun ville alltid at jeg skulle sende tilbake frimerkene hennes, hun samlet. Det skar seg da jeg ble 15 og ville være kul, hun fortalte jo ikke om gutter og fester, bare om skole, manga og frimerker. Jeg lurer på hvem hun er nå.

Og så var det hun i Peru, som tvang meg til å skrive med kusina hennes også. Det ble litt mye.

Og Ahmed i Egypt, som liksom bare var 12 år, men slesk som en skilt førtiåring på Smuget. Det ble litt mye, det óg.

Hvorfor tenker jeg på dette nå? Jeg aner ikke. Kanskje fordi postkassa var tom, og jeg plutselig husket dagene etter at brevvennannonsene mine i Starlet og Girls sto på trykk, og det tøyt ut brev overalt.

onsdag 27. mai 2009

Tage Voss

Det er noget sentimentalt vås, at man bliver klog med alderen. De fleste bliver stivnede og afstumpede, mener Tage Voss.

Han blir snart 91 år, er lege, samfunnsdebattant, filmmann og har skrevet 41 romaner og fagbøker, blant annet "At visne lige glad" om å bli gammel.

Han mener at leger og sundhedsapostle fortsatt ikke har lagt fram noe entydig bevis på at røyking faktisk er skadelig. Det har ofte blitt bråk.

Politiken har et intervju med ham her, før de la det ut på nettet trailet de det med dette lille videoklippet. Jeg vil ikke bare ha mer trailing på denne måten, jeg vil ha mer video i portrettene. Det trenger ikke være så mye, dette er helt fint:


Intervjuet med Tage Voss er en del av en portrettserie av Nils Thorsen i Politiken, om livet og veivalg og sånn. Det synes Voss egentlig er et ubehjelpelig føleri.
Men jeg strækker mig langt for pr.

Hvis du bare skal lese ett intervju med en gammel mann i dag, synes jeg du skal lese dette.

tirsdag 26. mai 2009

Noen har hatt det travelt

i Bispegata, rett ved Middelalderparken. Kanskje noen rev opp denne pakningen i helga, da var det jo sol. Viktig med så lite skille som mulig. Tydeligvis.

Kudos for doing your job?

Joaquin Phoenix ble visst pling i bollen for noen måneder siden, og vil heller rappe og ha skjegg enn å være skuespiller. Jeg har alltid likt ham. Som i dette kjappe intervjuet med Time Out New York for et og halvt år siden.

What question are you most sick of reporters asking you?
The one question I’ve been getting is: “Do you take this home with you?” And the truth is, no. But people don’t want to hear that. So it’s a weird situation, because you either tell people the truth, which is that there isn’t a whole lot going on, and then they don’t think highly of you. Or you just lie, which I do a million times.… “Oh yes, it’s really hard to sleep at night.” Yeah, it’s real hard to sleep when you have production assistants who will get you anything you want. You’re on a set where people are constantly taking care of you. It’s a piece of cake.

In We Own the Night, you play a hedonistic, drug-loving nightclub manager. That sounds like a fun role to prepare for.
I never prepare. I think that’s completely overrated. It’s a very simple job. All you have to do is hit this bright mark, stand in the right spot and say the line. So I don’t really believe in preparation.

But you prepared for Ladder 49 by training with a fire academy.

I just said that because I thought it would sound good to the press. Look, there are preparation changes every time. I don’t know why it seems to be of note that actors do any kind of preparation. It’s just what you’re supposed to do in your fucking job. Do you think that because you did some research that you deserve some special credit?

Så deilig arrogant.

Og det må være deilig å få gjemme seg litt bak skjegg, solbriller og store klær etter å ha vært prettyboy.

mandag 25. mai 2009

Munch-museet: Se på meg 2.0

På lørdag var jeg på Munch-museet. Jeg lurer på hvem som skal bruke lokalene når Munch flytter til Bjørvika, og om de får overta flyplass-sikkerhetskontrollen.

Inne på selve museet havnet vi ofte bak en dame som gikk rundt med kamera og filmet hvert eneste bilde, i et langt klipp. Jeg tror hun snakket spansk, stakkars familien når hun kommer hjem, de må sitte og se gjennom hele filmen fra norgesbesøket. Jeg tror den er lang.

I musemsbutikken, blant madonnaer, skrik og vampyrer, fant jeg dette kortet:


Dette bildet har Edvard Munch tatt av seg selv foran verandaen på Ekely i 1930. Da jeg så det, begynte jeg å tenke på alle selvportrettene med mobil- og digitalkamera, tatt på badet. Jeg har så lett for å tenke at det er en ungdomsgreie, det å ta bilde av seg selv på denne måten. Har jeg tenkt for lettvint? Hvor langt unna er baderomsfjortisene dette bildet av Munch, 67 år? Hadde han lagt det ut på nettet hvis det var et nett å legge det ut på? Hvorfor vender han hodet til siden, er det fordi han synes han er fin i profil?

Selvportrettet er avslørende, vi viser vi hvordan vi selv synes vi tar oss best ut.

(Haha til deg som tror det bare er tull at bilder av deg på nettet ligger der for alltid og lastes ned til andre maskiner og spres videre. Dette bildet fant jeg da jeg tok et googlebildesøk på "meeee" for å finne selvportrett tatt i speil. Nå har jeg lastet det opp til min maskin og lagt det ut her, FOR ALLTID.)

Munch-museet: Se på meg 1.0

På lørdag var jeg på Munch-museet.

Og nå skal jeg være litt sur og bli ferdig med det, det er egentlig ikke dette jeg vil skrive om.

Det sto tre relativt unge folk i den lille boksen der man tar seg av kjøp av inngangsbillett på den ene siden, og museumsbutikkting på den andre. De hadde det veldig morsomt på jobb, så morsomt at vi måtte stå og vente til de var ferdige med å fortelle og le, eller egentlig ble de ikke det, vi fikk sagt "to billetter" og dratt kortet, men samtalen i boksen fortsatte, hun snudde ryggen til mens hun venta på at billettene ble printa ut, jeg skjønte først etterpå at det var det hun venta på. Vi hadde betalt og ble bare stående og se på en rygg. Jeg fikk følelsen av å være usynlig. Eller uviktig.

Etterpå skulle jeg kjøpe et kort i museumsbutikken, mens hun ene ekspederte kunden foran oss, fortsatte kollegaen hennes å tulle med henne, en eller annen intern spøk, hun ble avbrutt mens hun slo inn varene fordi han skulle være morsom. Jeg har ikke noe i mot at folk har det gøy på jobb, men da må du også gjøre jobben din. Ikke gi enhver som har lyst til å kjøpe noe følelsen av å ødelegge festen. Inviter dem heller med, og passer det seg ikke, passer det kanskje ikke å ha akkurat den samtalen mens en kunde står der. Selv om du later som han eller hun er luft.

Sånn. Jeg skal ikke akkurat inn på twitter og skrive #munchfail, men jeg ble irritert. Ferdig. Nå skal jeg skrive den posten jeg hadde tenkt til å skrive.

søndag 24. mai 2009

Anarchy in the Norway

Kong Harald står og ypper til bråk under Bispelokket.

Jeg vet ikke hvem som har laget denne, men det står CCP nederst i hjørnet. Er det the Chinese Communist Party eller Cultural Center of the Philippines som står bak, mon tro? Jeg liker den uansett.

Siden dette er en stencil grafitti (jeg orker ikke finne det norske ordet), regner jeg med at kongen står flere steder i byen?

fredag 22. mai 2009

Vinduspynt

Sånn kan det gjøres. Selv om man bor i første etasje og nesten alltid gjemmer seg bak gardiner, kan jo folk utenfor få noe å se på likevel?

torsdag 21. mai 2009

Henrik Schyffert og 90-tallet

Henrik Schyffert, hvem er det? Jo, det er han svenske komikeren som er med norgesvenn Robert Gustafsson i Killinggänget, og så har vi jo NileCity 105,6 fra midten av 90-tallet.

Over grensa er det visst forestillingen The 90's - ett försvarstal som gjelder nå. For Schyffert vil ta tilbake 90-tallet, tiåret Killinggänget og ironien var konger, før førtiårene og grått hår. Det är roligt att ge upp och erkänna att det var bättre förr:


Han har turnert med forsvarstalen siden desember 2007. Det var aldri meningen at den skulle spilles så lenge, men så ble det sånn likevel:

– Efter en provspelning i Katrineholm hösten 2007, inför 30 dittjatade skolungar och en mycket skeptisk fru, tänkte jag att ingen kommer att bry sig om min lilla show. Men eftersom vi hade bokat fyra spelningar så var jag så illa tvungen att se till att det blev någon slags premiär. I bilen hem strök jag några stora textblock och la till ett skämt om E-type som hade funkat bra. Nu gör jag det här i alla fall, tänkte jag. Mest för min egen skull. Jag hade naturligtvis ingen aning om att jag skulle sitta här ett och ett halvt åt senare och medvetet dra i handbromsen för en turné som faktiskt har varit helt avgörande för mig och det jag håller på med. Någon sa att en kärnforskare är en person som är byggd av atomer och som ägnar hela sitt liv åt att försöka ta reda på vad en atom är. Lite så har det här varit för mig också, och jag är jätteglad att så många ville vara med på den resan, säger Henrik Schyffert. (Fra SVT).

På lørdag har han siste forestilling på Cirkus i Stockholm, og den blir sendt direkte på SVT1 kl 21.00. Til og med i reprise på samme kanal søndag kl 15.00. For en fin programsetting, lørdagskveldskos for familien eller fyllesjuk-kos for andre. Jeg vet ikke helt hvilket alternativ jeg satser på.

Fram til mars 2008 blogget Henrik Schyffert, helt til Nej, nu har jag ingen lust att blogga längre. En ærlig sak, men dumt for meg. Jeg oppdaget ikke bloggen hans før nå, og jeg ser at jeg hadde likt å følge med på den.

Og så er det fint at han lenker til youtube-klipp selv, i stedet for å hyle om rettigheter. I april 2007 la han ut en del klipp fra en tv-produksjon han var med på, før selve tv-premieren. Jeg vet ikke om eposten från kanalen er ekte, men jeg tviler ikke på at det likevel er based on a true story.

onsdag 20. mai 2009

lørdag 16. mai 2009

16. mai 2010

skal jeg ikke utsette å gå på polet til kl 14.52.

Forøvrig må vel dette være den eneste gangen i året det er nærmest ribba for rosé i hyllene? Jeg var skeptisk til alt som sto igjen, hvorfor har folk kjøpt alt mulig annet og ikke disse?

Men det gikk bra. Hipp hipp!

Ditt skip er lastet med NKOTB

Det er vel et tegn på at ting ikke går så det griner når gamle storheter blir danskebåtattraksjoner?

Over dammen har New Kids On The Block mønstret inn på cruisebåt for helga.
De sa ship ohoi til Miami i går, og sånn ca akkurat nå kommer de fram til Bahamas. Og båten er full av NKOTB-fans, heldigvis. Great success for noen, good riddance for andre.

torsdag 14. mai 2009

Paradise Folkehøyskole (tipper frilynt)

Her en natt drømte jeg at var med i Paradise Hotel. Det skjedde ikke så mye, jeg lå på en madrass ute, vi var en hel gjeng og jeg hvilte hodet på et vannvittig oransjebrunt, hardt, og antakeligvis litt for ungt mannebryst. Jeg husker at jeg tenkte at det var slitsomt å være så nær folk hele tiden, intimitetsgrensene mine fikk kjørt seg. Jeg var også litt bekymret for hva kjæresten ville mene om å legge hodet på brunoransje brystkasser. Men det er jo bare et spill, er det ikke det de sier.

De er så mye inntil hverandre i Paradise Hotel. Det er som folkehøyskole, men med tequila i stedet for en stor kopp te.

Men det ser ut som Petter har fått nok Paradise-kos.

onsdag 13. mai 2009

Heia Europa

Koste meg med første semifinale med blant andre zagabå og idaho i går. Heia Island og Bosnia, men hva skal Island gjøre hvis de vinner? Det koster å arrangere eurofest. Mulig løsning, vi kjøper Island og fikser med oljepenger. Vi har jo fått en helg haug ny sokkel, der er det sikkert mye fint vi kan pumpe opp og omsette i hard, deilig Euro.

I morgen er det på'an igjen, da er det vårs det gjelder.

Men i dag mimrer jeg med Frankrikes flotte, odde Divine med Sebastien Tellier fra i fjor.

mandag 11. mai 2009

Bakskamfull

Det burde finnes et ord som bakskamfull. Det er når du drakk altfor mye for to dager siden, og selv om fyllesjuka har gitt seg, henger det fortsatt igjen et slags urk i kroppen som mest av alt handler om skammen ved å ikke ha kontroll. Ikke at man har gjort eller sagt så mye teit, nei, hele urkets essens er å ha mistet kontroll.

Det gjelder ikke bare alkohol, i samme familie er når man begynner å røyke igjen etter å ha fortalt alle at NÅ, nå er det slutt. Å slanke seg og så legge på seg igjen, pluss litt ekstra.

Og en hel haug andre ting fornuften forteller oss er bra, som vi ikke klarer likevel.

torsdag 7. mai 2009

Papiravisa gir deg noe ekstra

Så vidt jeg kan se, kan du for eksempel bare lese om kjendiskaninen Amy som døde av sceneskrekk i dagens papir-VG. Ikke på VG Nett.

Verdens største kanin (og 32-barnsmor) fløy fra England til Italia for å være med i et tv-show, men døde plutselig rett før den skulle på scenen.

Høydepunkter:
Kaninmiljøer verden over er [i] sjokk.
Hun kom aldri på tv.


tirsdag 5. mai 2009

Jeg fant 3

denne unnskyldningen under Vøyenbrua på vei til jobb i dag. Jeg tror den er ganske ny, jeg går forbi der hver dag og har ikke lagt merke til den før.

Lurer på hva han eller hun ber om unnskyldning for? Og så fint det hadde vært hvis Leif skrev Det er greit under eller ved siden av.

mandag 4. mai 2009

Agnar Mykle var også i Se & Hør

Tenk, de holdt på og koste seg med kjendiseri og konstruerte saker på 50-tallet også.

Bildet har jeg stjålet fra Per Thomas Andersens Norsk litteraturhistorie.

søndag 3. mai 2009

I Morgentåkedalen

Et eller annet sted der ute finnes en barnebok jeg ble livredd av som liten. Jeg husker ikke hva den handlet om og i hvert fall ikke hvem som har skrevet den, bare tegningene: Svarte, sinte pennestreker som tegnet skumle fugler, de lignet på skarver og hadde øyne jeg ble redd av. Jeg har lett gjennom bøkene i barndomshjemmet, men ikke funnet boka. Den var sikkert lånt på biblioteket.

Noen ganger irriterer det meg at jeg ikke kan google bilder jeg har i hodet, hvorfor må alt på død og liv klemmes ut til ord eller noe konkret? Jeg kunne for eksempel huske et gatehjørne, men ikke ane hvor jeg hadde det fra, mentalt bilde-google litt, og vips. Jeg kunne google minnet av en tegning eller et fotografi, eller en liten ubestemmelig musikksnutt hjernen spiller av for meg. Nå kan jeg google deler av sangtekster, men ikke tonene. Det finnes en tjeneste der man kan spille bittelitt av en sang, og den finner ut hvilken sang det er, men jeg tror ikke det funker med nynning. Jeg vil ha mer sci-fi i hverdagen.

Men barnebøker, ja. Da jeg lette fant jeg denne! I Morgentåkedalen av Jan Deberitz og Ronald Jakobsen. Den skremte også vettet av meg.

Særlig når pappa hviskefreste DER KOMMER GRUMLEREN!!!! med skummel stemme. Angst og beven og det kilte helt ned i tærne.

(Den ble først gitt ut i 1981, så ut til folket i 1983 med Bokklubbens Barn. Nå er de visst utsolgt etter nyutgivelsen i 2007. Kom igjen, trykk opp flere'a.)

Billettservice er grådigper

Jeg kjøpte gavekort hos Billettservice til foreldrene mine. Da måtte jeg betale det der gebyret på 25 kroner. Og jammen meg ble det ikke nytt gebyr da de skulle bruke det også.

Mannen hos Billettservice sa at det var fordi de hadde ringt inn og han måtte bruke sin dyrebare arbeidstid på å søke fram billettene og sende dem til dem. Men skal du løse inn gavekort krever Billettservice at må du gjøre det over telefon, og i tillegg synes jeg det er absurd at du skal ta ekstra betalt for å gjøre jobben din? Hvilke andre bransjer fungerer sånn??

Hei, jeg skal ha den buksa her, jeg.
Ja, da blir det 599, og så 25 kroner for at jeg gidder å slå det inn på kassa og gi deg en pose.


Og hvorfor skulle de i så fall ta gebyr for å sende meg en kode på epost da jeg kjøpte gavekortet? Var det så fryktelig mye jobb for dem også? Grrr.

lørdag 2. mai 2009

Township Funk

Eurotrashet kan dere ha for dere sjæl, sa Sør-Afrika og lagde sin egen housemusikk.

CNN sier Dj Mujava er fjorårets craze på dansegulvet
, men på myspacesida hans har låta bare blitt spilt 156 766 ganger (akkurat nå). Nesten 400 000 har sett youtubevideoen, ok, nå begynner det å ligne på noe.

Hvis Sør-Afrika hadde hatt russ, er det dette de ville ha hørt på?

fredag 1. mai 2009

John Waters om det siste kjipe


- I think that if you're famous, you get fucked when you're dead. [...] I think it's the last bad thing that happens to you, sier John Waters i dette lille klippet hos Time Out New York.

Det har jeg aldri tenkt på, men nå kommer jeg til å tenke på det hver gang en kjendis dør. John Waters er jo selv kjent, jeg liker at han likevel ikke er opprørt, han bare slår det fast.

John Waters med den fine, tynne barten lagde noen av mine favorittfilmer som tween, den originale Hairspray fra 1988 med Ricki Lake og Cry-Baby fra 1990. I nyinnspillingen av Hairspray fra 2007 har han en cameo som naken nabo. Det kler ham bra.

Dette er Necro, en del av utstillingen hans Rear Projection på Marianne Boesky Gallery i New York fram til i morgen. Og som selvfølgelig viser mer enn skuespillere som spiller døde i ulike filmer:

..And Your Family Too, 2009.